Etter det vellykkede seminaret i Danmark i februar, tok vi like godt en liten "barnjazz-safari" i Europa. Etter møter om mulige prosjekter i Roma, gikk turen til den lille byen Romanshorn, vest for Zürich i Sveits. Her fant vi ressurspersonen Dai Kimoto, som har en livshistorie utenom det vanlige. Han ble født i Kurashiki i nærheten av Hiroshima, på slutten av 40-tallet. Man kan jo forestille seg hvordan det var å vokse opp her på den tiden. Dai hadde en drøm om å spille jazz, og klarte etterhvert å skaffe seg en trompet. Etter iherdig egenøving, klarte han å jobbe seg opp skritt for skritt. Han hadde stort talent, og gikk etterhvert gradene i ulike danseband, som spilte jazzinfluert musikk. Etter å ha turnert rundt i Japan, endte han etterhvert i Europa, og spilte i gode band både i England og Tyskland, før han endte opp i Sveits. Her stiftet han familie, slo seg til ro, og begynte etterhvert å interessere seg for å videreformidle sine særegne kunnskaper til barn i distriktet.

Etterhvert bygde han opp et barnejazzband, av helt forbløffende kvalitet. Dai Kimoto and the Swing Kids, har spilt konserter over store deler av Europa, og turnert flere ganger i USA, Japan og Sør-Amerika.  Kimoto står for store deler av den generelle opplæringen selv. Han har ikke store tanker om sine egne ferdigheter, men innrømmer at det tar for lang tid å få elevene opp på et tilfredsstillende nivå, hvis han overlater opplæringen til de eksisterende opplæringsinstitusjonene. Dette er et element vi kjenner igjen fra flere tilsvarende prosjekter, og man kan spørre seg om vi snart skal tørre å ta en diskusjon om grunnopplæringen rundt omkring. I likhet med andre prosjekter som oppnår resultater utenom det vanlige, underviser Kimoto også på bi-instrumenter. Kimoto er ingen prinsipiell tilhenger av multi-instrumentalisme, men hva hjelper det å ha spesialkompetanse, hvis ikke fundametal kunnskap blir formidlet?

Resultatet av Kimotos utrettelige arbeidsinnsats, er at man midt inne i Alpe-heimen finner et band som er helt i særklasse i Europeisk sammenheng. Kimoto ser ingen motsetning mellom musikalsk håndtverk, instrumentaltekniske ferdigheter, teoretiske kunnskaper, trening av gehør, og kunstnerisk utfoldelse. Resutltatet er barn helt ned i 9-årsalderen, som spiller med en instrumentbeherskelse, intonasjon, frasering og stilfølelse, som er aldeles oppsikstvekkende.

Det beste er at det egentlig ikke er noe hokus pokus med Kimoto's metode. Trompetister lærer om luftbruk, fleksibilitet, munnstilling, ansats osv, og de andre instrumentalistene lærer det som er nødvendig for å framføre god musikk på sine respektive instrumenter. Alle får god trening i intonasjon, gehør, rytmikk, improvisasjon osv. De lærer noter også, -og det er selvfølgelig ikke skadelig så lenge det brukes som det verktøyet det egentlig er tenkt å være. Alle kan spille med noter, og alle kan spille uten noter. Alle kan spille, rett og slett. Kimoto er også en meget omgjengelig person. og en god organisator.

Bandet har etterhvert fått stor anerkjennelse i Sveits. De har deltatt på flere TV-produksjoner, og de har fått utmerkelsen Swiss Jazz Award. Vi jobber nå med å få dette bandet til Norge. Vi har noen planer i forbindelse med Kids in Jazz 2014, og vi har dialog med Oslo Jazzfestival om dette. To av de sveitsiske jentene kommer til Norge sammen med Dai Kimoto allerede i mai.

12 år gamle Melina Huber og 9 år gamle Sophie Bright, skal delta på en spesialutgave av Barnas Jazzcafé, på Caféteatret søndag 4. mai. Arrangementet er et samarbeid med Kampenjazz, Nordic Black Theatre og UNESCO, og er en del av markeringen av den Internasjonale Jazzdagen. Jentene vil bli å høre sammen med Improbasens nyeste elever, og unge talenter fra Helsingborg i Sverige. Den 12 år gamle trommejenta Maja Kemp fra Østerrike, som allerde har besøkt oss flere ganger, kommer også til konserten. Det er svært viktig å føre disse unge talentene sammen, og det er meget gledelig å se at barnejazz-familien stadig vokser, og brer seg utover hele Europa.